![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Den Alexandrianske drøm
Nov. 14th, 2006 09:22 pmDette blir på norsk fordi jeg er sliten etter spinning (selv med slapp egeninnsats), samtalen fortsatt surrer rundt i hodet mitt, og fordi jeg ganske enkelt er lat.
Dagen begynte som alle tirsdager gjør, med skinnbein fire timer i strekk. Ikke akkurat oppskrift på suksess. 5- på et heller dårlig strukturert kåseri fra henne, og beskjed om at vi må lese en norsk klassiker fra 1800-tallet før jul. Så var det fransk, hvor mads gjorde oppgaven og jeg spiste. Geografien var drepende kjedelig, olje over 50 min er ikke å anbefale når foredragsholderen er stolt eier av felleskjøpethabitt og -caps. Jeg endte en eller annen gang forrige uke opp med å fortelle Margrethe hva jeg synes om "Of Mice and Men", og, i pen innpakkning, at jeg kjedet meg i timene. Resulatet var at hun skulle snakke med meg i dag. Så, inn i engelsktimen med oss. Vigdis kommer inn, begeistrede tilrop fra et par, før hun ser seg om og innser at det er feil klasserom. Margrethe kommer så inn og legger ut om hva vi skal gjøre, før hun avslutter med "And I need to talk to you", til meg.
Inn i et annet klasserom, med "Could you close the door please?" og "I thought we'd talk about the project first". Det er nesten fascinerende hvor fort jeg klarer å bli stresset: på et par sekunder hadde jeg laget meg en hel haug av scenarioer omhandlende prosjektet og hva i alle dager jeg kunne ha gjort som hun måtte snakke om. Det viste seg at jeg hadde vært uklar i min analyse/beskrivelse av "The Secret History", hun ba derfor om en kort forklaring. Den ble gitt, og vi snakket litt videre, på norsk. Så sa hun at, jo, hun hadde vist den til vigdis og et par andre, og de var alle enige om at det var litt uklart. Litt frem og tilbake, før hun sier at de har googlet en del av setningene mine for å se om jeg har skrevet av noe fra internett. Jeg ante selvfølgelig ikke at de googler stakkars elevers setninger for å sjekek om de kopierer, og lo godt.
Det hun skulle frem til med å legge ut om at ikke bare hun hadde lest den var at jeg, hvis det nå var jeg som hadde skrevet prosjektet mitt, og jeg hadde de ordene jeg hadde brukt i mitt vokabular, var langt over 2. klasse-nivå. Over 3. også. Jeg ville kanskje kjede meg første året på universitet. - Arrogansen har overhodet ikke godt av å høre denslags, men det var fantastisk deilig å høre at jeg har grunn til å kjede meg i engelsktimene. Etter relativt ettertrykkelige forsikringer om at prosjektet var mitt fortsatte hun med å spørre om hvorfor jeg ikke hadde gjort noe med det tidligere hvis jeg hadde kjedet meg sånn lenge? Jeg har i og for seg det - på datarommet store deler av de to siste årenes engelsktimer på barneskolen, og reviderte lekser med Kjell. Litt snakk om pensum, "Of Mice and Men" (temaene der er forresten "loneliness and the American Dream") og til slutt privatist eksamen. "Jeg har ingenting å gi deg."
Vi ble mer eller mindre enige om at jeg ganske enkelt tar privatist eksamen til våren. Med en stor dose flaks og litt velvilje fra rådgiver og muligens rektor, kan jeg slippe Margrethes engelsktimer. For som hun selv sa det lærer jeg fint lite av repetisjon av there is/are ("jeg har ingenting å gi deg"). Hun mumlet noe om at jeg ville trenge oppfølging for å komme meg gjennom pensum, men det skulle visstnok gå greit. Hvis jeg kunne slippe hennes timer, var hennes plan istedet å slenge meg på noe engelsk på universitetet - hvis det er mulig.
Vigdis hadde visstnok lenge hatt lyst til å snakke med meg om det, men hadde latt være fordi Margrethe mente hun burde snakke med meg først. Så hun var rimelig sikker på at jeg kom til å bli overfalt av Vigdis en eller annen gang de nærmeste dagene. Hele lærerværelset var visstnok også "i fistel" over dette prosjektet mitt.
Det hadde vært helt fantastisk å få slippe engelsktimene og isteden tusle innom en universitetsforelesning <3. Margrethe fortjener nå respekt for å gidde - hun lovte å snakke med rådgiver og liknende for meg. Jeg håper, jeg håper! Og har ikke glist så sykt på veldig, veldig lenge. Da jeg kom tilbake i engelsken hadde jeg nesten uutholdelig lyst til å løpe rundt, klemme folk og skrike.
Dagen begynte som alle tirsdager gjør, med skinnbein fire timer i strekk. Ikke akkurat oppskrift på suksess. 5- på et heller dårlig strukturert kåseri fra henne, og beskjed om at vi må lese en norsk klassiker fra 1800-tallet før jul. Så var det fransk, hvor mads gjorde oppgaven og jeg spiste. Geografien var drepende kjedelig, olje over 50 min er ikke å anbefale når foredragsholderen er stolt eier av felleskjøpethabitt og -caps. Jeg endte en eller annen gang forrige uke opp med å fortelle Margrethe hva jeg synes om "Of Mice and Men", og, i pen innpakkning, at jeg kjedet meg i timene. Resulatet var at hun skulle snakke med meg i dag. Så, inn i engelsktimen med oss. Vigdis kommer inn, begeistrede tilrop fra et par, før hun ser seg om og innser at det er feil klasserom. Margrethe kommer så inn og legger ut om hva vi skal gjøre, før hun avslutter med "And I need to talk to you", til meg.
Inn i et annet klasserom, med "Could you close the door please?" og "I thought we'd talk about the project first". Det er nesten fascinerende hvor fort jeg klarer å bli stresset: på et par sekunder hadde jeg laget meg en hel haug av scenarioer omhandlende prosjektet og hva i alle dager jeg kunne ha gjort som hun måtte snakke om. Det viste seg at jeg hadde vært uklar i min analyse/beskrivelse av "The Secret History", hun ba derfor om en kort forklaring. Den ble gitt, og vi snakket litt videre, på norsk. Så sa hun at, jo, hun hadde vist den til vigdis og et par andre, og de var alle enige om at det var litt uklart. Litt frem og tilbake, før hun sier at de har googlet en del av setningene mine for å se om jeg har skrevet av noe fra internett. Jeg ante selvfølgelig ikke at de googler stakkars elevers setninger for å sjekek om de kopierer, og lo godt.
Det hun skulle frem til med å legge ut om at ikke bare hun hadde lest den var at jeg, hvis det nå var jeg som hadde skrevet prosjektet mitt, og jeg hadde de ordene jeg hadde brukt i mitt vokabular, var langt over 2. klasse-nivå. Over 3. også. Jeg ville kanskje kjede meg første året på universitet. - Arrogansen har overhodet ikke godt av å høre denslags, men det var fantastisk deilig å høre at jeg har grunn til å kjede meg i engelsktimene. Etter relativt ettertrykkelige forsikringer om at prosjektet var mitt fortsatte hun med å spørre om hvorfor jeg ikke hadde gjort noe med det tidligere hvis jeg hadde kjedet meg sånn lenge? Jeg har i og for seg det - på datarommet store deler av de to siste årenes engelsktimer på barneskolen, og reviderte lekser med Kjell. Litt snakk om pensum, "Of Mice and Men" (temaene der er forresten "loneliness and the American Dream") og til slutt privatist eksamen. "Jeg har ingenting å gi deg."
Vi ble mer eller mindre enige om at jeg ganske enkelt tar privatist eksamen til våren. Med en stor dose flaks og litt velvilje fra rådgiver og muligens rektor, kan jeg slippe Margrethes engelsktimer. For som hun selv sa det lærer jeg fint lite av repetisjon av there is/are ("jeg har ingenting å gi deg"). Hun mumlet noe om at jeg ville trenge oppfølging for å komme meg gjennom pensum, men det skulle visstnok gå greit. Hvis jeg kunne slippe hennes timer, var hennes plan istedet å slenge meg på noe engelsk på universitetet - hvis det er mulig.
Vigdis hadde visstnok lenge hatt lyst til å snakke med meg om det, men hadde latt være fordi Margrethe mente hun burde snakke med meg først. Så hun var rimelig sikker på at jeg kom til å bli overfalt av Vigdis en eller annen gang de nærmeste dagene. Hele lærerværelset var visstnok også "i fistel" over dette prosjektet mitt.
Det hadde vært helt fantastisk å få slippe engelsktimene og isteden tusle innom en universitetsforelesning <3. Margrethe fortjener nå respekt for å gidde - hun lovte å snakke med rådgiver og liknende for meg. Jeg håper, jeg håper! Og har ikke glist så sykt på veldig, veldig lenge. Da jeg kom tilbake i engelsken hadde jeg nesten uutholdelig lyst til å løpe rundt, klemme folk og skrike.
